Tunglært.

At jeg aldri lærer…

Det er utrolig hvor frisk jeg tror jeg er – så lenge jeg gjør ingenting lenge nok, tar medisinen min når jeg skal og generelt bare eksisterer i min egen lille boble uten noen større overraskelser i noen retning.

Tvert jeg beveger meg utenfor denne bobla – enten frivillig eller på grunn av at livet faktisk ikke kan kontrolleres – får jeg en kraftig påminnelse om at jeg er visst absolutt ikke så frisk som jeg selv trodde.

Det spiller ingen rolle om det er positive ting eller negative ting som dytter meg ut av bobla (selv om de positive tingene såklart er triveligere å tenke på).

Prisen er den samme uansett.

Og hver gang dette skjer tenker jeg på alle de legene, psykologene, ansatte i helsevesen og nav og generelt alle som måtte mene at ME er noe vi kan tenke oss friske fra, at vi bare må slutte å kjenne på symptomene, bare må tenke positivt og komme oss ut…

Hvor lite de egentlig vet!

Og hvor lite villige de er til å lære…

Tenk om de bare hadde lyttet til oss når vi forteller hva vi gjør og hva vi faktisk tenker – for det vi ME-pasienter forteller er ofte skremmende likt!

Tenk om de forsto at de aller aller fleste av oss har ignorert og overkjørt symptomer, tenkt at «dette går over bare jeg…», presset oss selv videre og ikke minst – at hver gang vi har en bedre periode, bedre dag, ja tilogmed øyeblikk, har vi tenkt «Nå er jeg frisk!»

Og hver gang blir vi skuffa…

Fordi vi var ikke friske – denne gangen heller.

Det er utrolig hvor frisk jeg er – bare jeg ligger flatt, mørkt og stille….

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s