Hadde jeg kommet med en bruksanvisning hadde det nok stått noe sånt som
«Oppbevares best flatt, mørkt, stille og lunt»
Når jeg bare ligger helt stille, i mørket, så kan jeg nemlig, innimellom, føle meg ganske bra.
Og da tror jeg plutselig at NÅ!
Nå er jeg frisk igjen.
Nå kan jeg bare stå opp og gjøre ALLE de tingene jeg så gjerne skulle ha gjort.
Ordnet i hagen, gått i skogen, vasket huset, ryddet, malt, strikket, begynt å jobbe igjen… Jeg kan sikkert lage en liste på 1000 punkter….
Men så står jeg opp og det tar ikke lang tid før realiteten skyller over meg.
Kanskje rekker jeg å kle på meg.
Kanskje rekker jeg å ordne meg litt.
Kanskje rekker jeg å mate dyr og lufte de.
Men så kommer virkeligheten og slår meg med all sin kraft.
Du er faktisk syk!
Dessverre kom jeg ikke med bruksanvisning, så dette har tatt meg ufattelig lang tid å forstå.
Det tok mange år før jeg fikk tildelt den rette «bruksanvisningen» – eller diagnosen som det egentlig heter.
Den jeg fortsatt ikke helt skjønner, aksepterer, klarer å følge…
Den som gjør at jeg innimellom kan føle meg litt bedre, istedet for å bare kjempe som i kvikksand – som trekker deg dypere og dypere jo mer du kjemper – og tro at bare jeg kjemper litt mer så kommer jeg opp!
Hadde jeg skjønt dette tidligere, hadde kanskje historien vært en annen.
Bruksanvisningen hadde kanskje ikke måtte være så streng, ikke bli fulgt like nøye.
Den hadde kanskje ikke inneholdt så mange begrensninger, kanskje flere muligheter, enn den gjør i dag…
Da hadde kanskje dette vært et tilleggspunkt, istedet for det øverste på lista;
«I tilfelle PEM – oppbevar mørkt, stille, flatt og ved jevn, lun temperatur»
Thyrins Tankespinn 